Type 1 Symptomer:
tørste, utmattelse, og trøtthet, økt urinmengde og vekttap.
Kløe nedentil og hyppige urinveisinfeksjoner er symptomer særlig hos kvinner.
Type 2 symptomer:
Kløe nedentil og hyppige urinveisinfeksjoner er symptomer særlig hos kvinner.
Type 2 symptomer:
tørste, utmattelse, trøtthet, økt urinmengde, vektøkning hos dem med insulinresistens, infeksjoner i hud og slimhinner og kløe i underlivet.
Kan egentlig bare skrive over notatene som jeg skrev fra kapittelet om hormonsystemet i God helse 2. Here they are:
Diabetes
I Norge har ca 100 000 mennesker fått diagnosen diabetes, på verdensbasis er det 170 millioner mennesker, og WHO har en prognose for at innen 2030 vil 380 millioner mennesker ha fått denne diagnosen diabetes. Diabetes er en tilstand da en person har for mye glukose i blodet, det er fordi at kroppen din ikke klarer å produsere insulin, eller at insulinet som blir produsert ikke fungerer tilstrekkelig. Insulin er et hormon som dannes i bukspyttkjertelen. Nærmere bestemt i små grupper med spesielle celler, de langerhanske øyene. (navnet kommer fra den unge medisinstudenten Paul langerhans i 1896). Ved diabetes er de langerhanske øyene skadet, på den måten at de ikke produserer nok, eller virksomt insulin.
Det som skjer da er at glukosen hoper seg opp i blodet, og når glukoseinnholdet i blodet øker, skiller nyrene ut glukose i urinen.
For å da kvitte seg med mest mulig av glukosen må urinmengden øke for å ikke bli konsentrert, det fører til væsketap og tørste.(Hormon er målrettet signalstoff som transporteres med blodet rundt i kroppen. For å kunne påvirke cellene så er hormonene nødt til å feste seg til spesielle mottakermolekyler(reseptorer) på cellene, de kan bare feste seg til de reseptorene som ''passer''.)
De langerhanske øyene er en del av bukspyttkjertelen. Der produseres insulin, som er et hormon som hjelper blodet med å ta opp sukker. Dersom kjertelen produserer for lite eller ikke noe insulin, har personen diabetes.
Type 1 Diabetes er den insulinkrevende typen
Type 2 Diabetes er den ikke-insulinkrevende typen
Type 1:
Den kan oppstå i alle aldersgrupper, men rammer som regel barn og ungdom. Insulinproduksjonen er opphørt eller sterkt nedsatt. Og personen er avhenging av å få tilført insulin resten av livet. Det som skjer er at kroppen oppfatter de normale insulinproduserende cellene som fremmede, og kroppens forsvars apparat ødelegger dem. Denne unormale reaksjonen forårsakes av arv, eller en virussykdom. Symptomer: tørste, utmattelse, og trøtthet, økt urinmengde og vekttap.
Kløe nedentil og hyppige urinveisinfeksjoner er symptomer særlig hos kvinner.
Type 2:
Er en livsstilsykdom, og øker med alderen og rammer som oftest eldre.
Kroppen produserer insulin, men cellene i kroppen er mindre følsomme for dette hormonet. En person med type 2 har ofte høyt blodsukker og høyt insulinnivå. Etter hvert kan insulinproduksjonen trøttes ut.Årsaker: overvekt, arv og lite fysisk aktivitet.Andre ting: medikamenter i forbindelse med høyt blodtrykk, høyt kolesterol i blodet og svangerskap. Symptomer: tørste, utmattelse, trøtthet, økt urinmengde, vektøkning hos dem med insulinresistens, infeksjoner i hud og slimhinner og kløe i underlivet.
Komplikasjoner ved Diabetes.Akutte komplikasjoner.For høyt blodsukker (hyperglykemi)
Dette er vanlig ved type 1, og kommer av insulin mangel. Dersom en som har diabetes spiser for mye og mosjonerer for lite i forhold til insulinmengden som inntas, blir insulinmengden i kroppen for lav. Symptomer: magesmerter, kvalme, brekninger og rødlig ansiktsfarge.
Respirasjonen blir overflatisk og hurtig, pusten får en spesiell lukt. Behandlingen er tilførsel av insulin og væske, hvis dette ikke blir behandlet fører tilstanden til nedsatt bevissthet og koma.
For lavt blodsukker (hypoglykemi)
Her mosjonerer diabetikeren for mye og spiser for lite uten å regulere inntaket av medisinene (blodsukker senkende eller insulin). Da får man føling.Symptomer: hodepine, følelse av sult, kaldsvetting, blekhet, uro og nedsatt bevissthet. Hvis dette ikker blir behandlet så kan det føre til koma og kramper. Behandling er tilførsel av glukose ( ved å F. Eks gi søt brus, juice eller melk)
Dersom personen er bevisstløs må glukosen gis intravenøst (dvs direkte inn i blodbanen).
Seinkomplikasjoner:
Kan gi skader i blant annet øyet, nyrene og hjertet.
De små blodkarene i øyebunnen kan bli skadd, og ubehandlet vil føre til synstap.
For nyrekomplikasjoner må man ta jevnlige undersøkelser av urinen for å se om den inneholder protein, det betyr at noe er galt.
Hjerte og karsykdommer er en risikofaktor pga åreforkalkning.
Diabetes kan føre til dårlig blodsirkulasjon og nedsatt følsomhet i beina og føttene. Følsomheten er nedsatt slik at hvis de får et sår på beinet kan det hende at de ikke kjenner det, og den dårlige blodsirkulasjonen gjør slik at såret har vanskelig for å gro.
I verste tilfelle kan det oppstå koldbrann. Amputasjon.
Personer med diabetes har nedsatt immunforsvar og munntørrhet derfor har de lettere for å få betennelse i tannkjøttet for det samler seg mye bakterier der.
Sykepleie ved Diabetes.Jeg må lytte til pasienten, jeg må også holde meg orientert om hvilken informasjon de har fått, sånn at jeg kan svare på spørsmål i samsvar med det, også kunne veilede og motivere pasienten til å følge opp kosthold, aktivitet og behandling med insulin eller tabletter.
Kostholdsveiledning:
Maten bør inneholde mye stivelse og fiber, moderat med fett og lite salt og sukker.
1. Spise små og regelmessige måltider med 3-4 timers mellomrom.
2. Regulere energitilførselen, det vil si ha balanse mellom inntak og forbruk av energi. (insulin virker best når vekten er normal)
3. spise rikelig med fiber, helst til hvert måltid.
4. bruke mindre mettet og mer flerumettet fett.
Fysisk aktivitet:
Fysisk aktivitet øker opptaket av sukker i cellene. Dermed synker blodsukkeret, og behovet for insulin avtar. Aktivitet forebygger hjerte og karsykdommer og bedrer blodsirkulasjonen i beina.
Hvis du deltar i omsorgen for en som bruker insulin, bør du sette deg inn i virketiden for den eller de insulintypene hun bruker.
Du må måle blodsukker. Hos friske personer ligger blodsukkeret vanligvis mellom 4 - 7 mmol (millimol) per liter, avhenging av når og hvor mye du har spist. Bør måles hver gang diabetikeren skal til fastlegen.
Kan også måles ved infeksjonssykdom, feber, oppkast, diaré, forandringer i døgnrytmen, eller ved ekstra stor aktivitet eller store endringer i kostholdet, eller matinntak.
I Norge har ca 100 000 mennesker fått diagnosen diabetes, på verdensbasis er det 170 millioner mennesker, og WHO har en prognose for at innen 2030 vil 380 millioner mennesker ha fått denne diagnosen diabetes. Diabetes er en tilstand da en person har for mye glukose i blodet, det er fordi at kroppen din ikke klarer å produsere insulin, eller at insulinet som blir produsert ikke fungerer tilstrekkelig. Insulin er et hormon som dannes i bukspyttkjertelen. Nærmere bestemt i små grupper med spesielle celler, de langerhanske øyene. (navnet kommer fra den unge medisinstudenten Paul langerhans i 1896). Ved diabetes er de langerhanske øyene skadet, på den måten at de ikke produserer nok, eller virksomt insulin.
Det som skjer da er at glukosen hoper seg opp i blodet, og når glukoseinnholdet i blodet øker, skiller nyrene ut glukose i urinen.
For å da kvitte seg med mest mulig av glukosen må urinmengden øke for å ikke bli konsentrert, det fører til væsketap og tørste.(Hormon er målrettet signalstoff som transporteres med blodet rundt i kroppen. For å kunne påvirke cellene så er hormonene nødt til å feste seg til spesielle mottakermolekyler(reseptorer) på cellene, de kan bare feste seg til de reseptorene som ''passer''.)
De langerhanske øyene er en del av bukspyttkjertelen. Der produseres insulin, som er et hormon som hjelper blodet med å ta opp sukker. Dersom kjertelen produserer for lite eller ikke noe insulin, har personen diabetes.
Type 1 Diabetes er den insulinkrevende typen
Type 2 Diabetes er den ikke-insulinkrevende typen
Type 1:
Den kan oppstå i alle aldersgrupper, men rammer som regel barn og ungdom. Insulinproduksjonen er opphørt eller sterkt nedsatt. Og personen er avhenging av å få tilført insulin resten av livet. Det som skjer er at kroppen oppfatter de normale insulinproduserende cellene som fremmede, og kroppens forsvars apparat ødelegger dem. Denne unormale reaksjonen forårsakes av arv, eller en virussykdom. Symptomer: tørste, utmattelse, og trøtthet, økt urinmengde og vekttap.
Kløe nedentil og hyppige urinveisinfeksjoner er symptomer særlig hos kvinner.
Type 2:
Er en livsstilsykdom, og øker med alderen og rammer som oftest eldre.
Kroppen produserer insulin, men cellene i kroppen er mindre følsomme for dette hormonet. En person med type 2 har ofte høyt blodsukker og høyt insulinnivå. Etter hvert kan insulinproduksjonen trøttes ut.Årsaker: overvekt, arv og lite fysisk aktivitet.Andre ting: medikamenter i forbindelse med høyt blodtrykk, høyt kolesterol i blodet og svangerskap. Symptomer: tørste, utmattelse, trøtthet, økt urinmengde, vektøkning hos dem med insulinresistens, infeksjoner i hud og slimhinner og kløe i underlivet.
Komplikasjoner ved Diabetes.Akutte komplikasjoner.For høyt blodsukker (hyperglykemi)
Dette er vanlig ved type 1, og kommer av insulin mangel. Dersom en som har diabetes spiser for mye og mosjonerer for lite i forhold til insulinmengden som inntas, blir insulinmengden i kroppen for lav. Symptomer: magesmerter, kvalme, brekninger og rødlig ansiktsfarge.
Respirasjonen blir overflatisk og hurtig, pusten får en spesiell lukt. Behandlingen er tilførsel av insulin og væske, hvis dette ikke blir behandlet fører tilstanden til nedsatt bevissthet og koma.
For lavt blodsukker (hypoglykemi)
Her mosjonerer diabetikeren for mye og spiser for lite uten å regulere inntaket av medisinene (blodsukker senkende eller insulin). Da får man føling.Symptomer: hodepine, følelse av sult, kaldsvetting, blekhet, uro og nedsatt bevissthet. Hvis dette ikker blir behandlet så kan det føre til koma og kramper. Behandling er tilførsel av glukose ( ved å F. Eks gi søt brus, juice eller melk)
Dersom personen er bevisstløs må glukosen gis intravenøst (dvs direkte inn i blodbanen).
Seinkomplikasjoner:
Kan gi skader i blant annet øyet, nyrene og hjertet.
De små blodkarene i øyebunnen kan bli skadd, og ubehandlet vil føre til synstap.
For nyrekomplikasjoner må man ta jevnlige undersøkelser av urinen for å se om den inneholder protein, det betyr at noe er galt.
Hjerte og karsykdommer er en risikofaktor pga åreforkalkning.
Diabetes kan føre til dårlig blodsirkulasjon og nedsatt følsomhet i beina og føttene. Følsomheten er nedsatt slik at hvis de får et sår på beinet kan det hende at de ikke kjenner det, og den dårlige blodsirkulasjonen gjør slik at såret har vanskelig for å gro.
I verste tilfelle kan det oppstå koldbrann. Amputasjon.
Personer med diabetes har nedsatt immunforsvar og munntørrhet derfor har de lettere for å få betennelse i tannkjøttet for det samler seg mye bakterier der.
Sykepleie ved Diabetes.Jeg må lytte til pasienten, jeg må også holde meg orientert om hvilken informasjon de har fått, sånn at jeg kan svare på spørsmål i samsvar med det, også kunne veilede og motivere pasienten til å følge opp kosthold, aktivitet og behandling med insulin eller tabletter.
Kostholdsveiledning:
Maten bør inneholde mye stivelse og fiber, moderat med fett og lite salt og sukker.
1. Spise små og regelmessige måltider med 3-4 timers mellomrom.
2. Regulere energitilførselen, det vil si ha balanse mellom inntak og forbruk av energi. (insulin virker best når vekten er normal)
3. spise rikelig med fiber, helst til hvert måltid.
4. bruke mindre mettet og mer flerumettet fett.
Fysisk aktivitet:
Fysisk aktivitet øker opptaket av sukker i cellene. Dermed synker blodsukkeret, og behovet for insulin avtar. Aktivitet forebygger hjerte og karsykdommer og bedrer blodsirkulasjonen i beina.
Hvis du deltar i omsorgen for en som bruker insulin, bør du sette deg inn i virketiden for den eller de insulintypene hun bruker.
Du må måle blodsukker. Hos friske personer ligger blodsukkeret vanligvis mellom 4 - 7 mmol (millimol) per liter, avhenging av når og hvor mye du har spist. Bør måles hver gang diabetikeren skal til fastlegen.
Kan også måles ved infeksjonssykdom, feber, oppkast, diaré, forandringer i døgnrytmen, eller ved ekstra stor aktivitet eller store endringer i kostholdet, eller matinntak.
På torsdag var jeg så lei av å sitte hjemme og lese og pausene gjorde at jeg ble til TV - slave og brukte enda lengre tid på å komme meg inn i pugge - mode igjen. Spesielt når det er noe morsom på TV som South Park. Dette er fra episoden når Cartman tror han er død, siden at Kenny, Stan og Kyle bestemmer seg for å ignorere Cartman etter han spiste kinnet på kyllingen fra KFC. Alle de andre barna blir med på å ignorere han, han tror at ingen kan se han og at han er død. Inntil han går nedover veien og Bubbles sier hei, og Cartman overbeviser Bubbles om at han er den eneste som kan se han, Bubbles tror da at han er synsk, men foreldrene mener at han er schizofren, og bildet som du ser over er behandlingen til det. xD Jo... tilbake til torsdag, da hadde jeg eksamen, når jeg var ferdig dro jeg til byn, for jeg har penger!!! (hadde) XD så dro jeg videre til en kompis, og vi loka for så videre å dra til byen. Så var vi på youngstorget og da møtte jeg en vennine som skulle på KORN konsert, videre ble vi med noen venner av kompisen for så å dra til en park i Sandvika å chille. Så tok vi bussen til Rykkin, der gikk vi forbi Berger skole som var en av skolene jeg gikk på som liten, og forbi blokka som jeg bodde i. Fikk den samme gamle barnefølelsen ssom man får når man går på steder som man har vært som liten. Så missa vi nattbussen og måtte gå fra Rykkin til Sandvika. Det var en lang tur, og jeg har funnet ut at jeg må begynne å bruke andre sko, au. Så vi var hos kompisen min 04:00ish, så sovna vi ganske fort.
Neste dag skulle jeg til legen og var veldig sliten, men rakk legetimen, videre gikk jeg til butikken, og når jeg kom hjem sovnet jeg. Og våknet for en time siden. Nå spiller kompisen min Final fantasy 12.
Så får vi bare vente på hva morgendagen bringer.
Peace.
